**En dedikasjon til båndet delt med min kjære søster Kavi Acca!**

For 2 000 år siden uttrykte en kjent poet fra India at «kjærlighet ikke kan bli stengt inne i en boks og forseglet bort». Denne følelsen resonnerer dypt, da smerten til våre kjære uunngåelig bringer tårer frem i våre øyne. Denne varige sannheten er tydelig i dag, ettersom utallige individer finner seg selv gråtende i sorg under dagens begravelse.  Fra Norge er det nesten 5 000 km unna. Det er en liten øy kalt Sri Lanka. Norddelen er tamilenes hjemland. Mrs. Kavitha Sivakanesan ble født i 1967 på Clock Tower Road i Jaffna. Jeg må takke Vimala tante som tok vare på vår mor og Kavitha Acca da hun ble født.

**Tidlige dager:**

De fleste mennesker mangler minner fra sine tidligste barndomsopplevelser, men jeg har minner fra den tiden, selv om jeg bare var 3 år gammel.

På 1960-tallet reiste vår far til India for å studere ved en polyteknisk høyskole, hvor han fokuserte på fargefotografi og blokkmaking. Han kom tilbake og etablerte “Colombo Studio” i Jaffna omtrent i 1965. På den tiden måtte innbyggerne i Jaffna sende sine filmruller til hovedstaden Colombo for fremkalling og fargefotografering (fargebilder), inkludert bryllupsbilder og andre viktige hendelser. Filmen ble fraktet med buss til hovedstaden, og de fremkalte bildene ble deretter sendt tilbake til Jaffna med samme busstjeneste.

Under borgerkrigen var det imidlertid vanlig at singalesere satte fyr på busser på vei tilbake til Jaffna. Følgelig sto viktige bilder i fare for å gå tapt for alltid. Som svar på denne situasjonen begynte vår far med fargefotoutskrifter i Jaffna, en oppgave som viste seg å være ganske utfordrende. På 1990-tallet begynte vår far å lære Kavi Acca å gjøre fargeutskrifter. Bemerkelsesverdig nok mestret hun nesten alle aspektene ved faget på bare 3 uker, en ferdighet som hadde tatt vår far 3 år å lære.

I denne prosessen brukte vi svovelsyre og salpetersyre; jeg har ofte sett at min fars og Kavi Accas hender ble mørkere som et resultat av eksponering for syrene. Dette demonstrerer tydelig Kavi Accas arbeidsomhet.

**Dans og kunst:**

Kavi Acca viste tidlig en dyp interesse for Bharatanatyam, en tradisjonell indisk dans. Hun begynte sin opplæring under veiledning av Mrs. Leela Narayan og fortsatte deretter med Miss Naliyani Arasaratnam. Hennes kunnskapssøken førte henne til India, hvor hun videreutviklet sine ferdigheter og til slutt mestret den klassiske danseformen.  En gang besøkte sjefsministeren i Tamil Nadu hennes høyskole, og hun fikk muligheten til å opptre i hans nærvær. Mr. MGR ga henne sine personlige ønsker, og jeg var så heldig å få observere sjefsministeren på nært hold.

Under studiene i India møtte Kavi Acca Balaji, en fremtredende filmprodusent og skuespiller fra Kollywood, som foreslo at hun skulle ta en rolle i hans film. Kavi Acca avslo imidlertid selvsikkert tilbudet, til tross for at tusenvis av kvinner fortsatt søker muligheter i filmindustrien. I Norge, spesielt i Bergen, Vadsø og Vardø, samt i Sri Lanka, har hun trent hundrevis av studenter. I tillegg har hun fremført mange danseforestillinger.

**Forferdelige “Grease Man” og myten:**

Tidlig i 1982 var byen Jaffna oppslukt av fortellinger om en mytisk skikkelse kjent som “Grease Man”, som angivelig vandret gatene om natten, besatt av udødelighet og en forkjærlighet for å bortføre unge kvinner. Disse historiene sirkulerte bredt i samfunnet og skapte en frykt som avskrekket mange fra å gå ut etter mørkets frembrudd. Kavi Acca uttrykte imidlertid sin skepsis til disse historiene, og mente at de bare var myter, og hun hadde aldri trodd på dem. Hun viste bemerkelsesverdig styrke som individ og fortsatte å støtte andre kvinner og jenter.

**Feil tid og feil sted:**

Tamilene sier: “Feil tid og feil sted kan føre til katastrofe”. Da Kavi Acca var bare halvannet år gammel, kjøpte vår far en kopimaskin og forsøkte å sette den opp hjemme. Plutselig ble han elektrisk sjokkert, noe som fikk vår mor til å rope om hjelp. I det kritiske øyeblikket kom en forbipasserende inn fra gaten og spurte hvor hovedbryteren var. Den var høyt oppe, og han slo raskt av strømmen og reddet vår far, før han forlot uten et ord.

Til denne dag vet vi fortsatt ikke hvem han var. Hadde ikke denne personen grepet inn for å redde vår far, ville jeg kanskje ikke stå her i dag, og jeg ville kanskje aldri blitt født. Kanskje han var en Guds budbringer. På samme måte har vår familie også en budbringer, som er ingen andre enn Kavi Acca. Og Dr. Sivakanesan var veldig heldig som hadde henne.

**Når Soba Acca ble syk:**

Vår far minnet oss ofte om at familien vår var for liten, og med bare to av oss igjen, måtte vi ta vare på vår eldre søster, Soba Acca. Denne situasjonen påvirket sannsynligvis Kavi Acca, som ofte uttrykte et ønske om å ha en stor familie med fire eller fem barn når hun giftet seg. Som hun sa, fikk hun fire fantastiske barn, som alltid kaller meg “Kannan Mama” og gjør meg stolt hele tiden.

 

**I dag:**

I dag må jeg formidle en viktig beskjed: siden Kavi Accas ekteskap og hennes ankomst til Norge, har min svoger Dr. Sivas familie omfavnet Kavi Acca som en av sine egne, og følelsen av takknemlighet er gjensidig.

Tamilere pleier å si: “En god familie er som et universitet”, fordi i en god familie lærer man mange gode vaner som et faktisk universitet ikke lærer bort. I dag hviler Kavi Acca i fred, men som hinduer holder vi fast ved troen på reinkarnasjon. Vi tror at Kavi Acca vil bli gjenfødt som et barn til Malavi, Sarankan, Sharmali eller Varunavi.

I denne tiden ønsker jeg å uttrykke min dypeste takknemlighet til alle som har støttet oss gjennom utfordrende øyeblikk, og gitt oss styrken til å holde ut. Som medlem av denne familien benytter jeg denne anledningen til å uttrykke min oppriktige takk til alle, sammen med min dype takknemlighet. Takk for at dere har lest alt dette.

Kannan